Program

Å omstille seg er en krevende prosess, og spesielt når det ofte er kortsiktige hensyn som styrer beslutningen! "Alle" vet at det er begrenset med ressurser, og at planeten ikke tåler dagens forbruk – men sirkulærøkonomi handler om mer enn miljø. Det handler om selvforsyning, nasjonal beredskap og å redusere avhengigheten av kritiske råmaterialer fra ustabile regioner. Er det mulig å omstille seg i en tid der fokuset er på internasjonale konflikter og interesser? Vi spør et bredt panel med samfunnsaktører. Debatten ledes av Fredrik Solvang.

Norge har et klart mål: innen 2035 skal ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser ha økt betydelig. Men hva skal til for å komme dit? Camilla Skjelsbæk Gramstad leder innsatsgruppen som har fått ansvaret for å drive samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi fremover – og hun tar oss med inn i kjernen av utfordringen: hvilke økonomiske drivkrefter og rammevilkår må på plass for at sirkulære forretningsmodeller skal bli den nye normalen, ikke unntaket?

Sirkulærøkonomi krever god navigasjon – men hva om kartet har hvite flekker? Denne sesjonen setter søkelyset på Norges datagrunnlag for avfalls- og materialstrømmer. Forskere og bransjestemmer belyser hvilke tall vi faktisk kan stole på, og – like viktig – hvor kunnskapshullene er størst. Målet er et ærlig overblikk over ståa: Hva vet vi, hva mangler vi, og hvilke hull må tettes for å drive effektiv, faktabasert omstilling?

For å løse morgendagens ressursproblemer trenger vi nye perspektiver og dristige ideer. Sirk Norges kompetanseprogram REdu er en viktig brobygger mellom akademia og næringsliv, der studenter gjennom masteroppgaver, internships og ideathon får bryne seg på reelle problemstillinger.

En gjenvinningsbedrift klassifiserer materialene på én måte. Kommunen bruker et annet system. Kjøperen i utlandet forstår ingen av dem. Resultatet? Ressurser som burde vært råvarer ender som avfall.

Skal Norge bli et sirkulært foregangsland, må vi slutte å la verdifull innsikt støve ned. Avstanden mellom de politiske beslutningene, forskningsmiljøene og den daglige driften i virksomhetene er for stor. Slik går vi glipp av metoder som kan øke sirkulariteten og lønnsomheten, mens forskningsmiljøene mangler rullebanen de trenger for å teste ideene i praksis. I denne sesjonen utfordrer vi forskere, politikere og bransjeledere:

Myndighetene vil ha mer sirkulærøkonomi – og har verktøyet for å få det.

Sirk Norges andre utgave av Sirkrapporten bygger videre på 2025-utgaven, og gir oversikt om hvem og hva avfalls- og gjenvinningsbransjen i Norge består av. Sirkrapporten 2026 viser hvor mange ulike anlegg som mottar avfall, hva slags behandling ressursene går gjennom før de omsettes til neste ledd i verdikjedene, og hvor stor sysselsetting og verdiskaping alle disse anleggene står for. Vi har i tillegg kartlagt hva bransjen selv mener er FoUI-behovet innen avfall og gjenvinning, i samarbeid med nettverket Avfallsforsk.

Det blir ikke mer sirkularitet uten nye tanker, metoder og samarbeid. I denne sesjonen presenteres eksempler på sirkulære samarbeid på tvers av virksomheter og bransjer.